Landsrådsmøte For Kristent Mannsarbeid, Bø hotell 22-24.september 2017  

 

 

Til stede: 

Harald Johnsen Kenneth Kiplesund, Svein Knutsen, Oddvar Tveit, Margot Aarstad, Odvar Omland, Anne Helene og Kjell Martin Moksnes.

Vi utsatte oppstarten til alle var samlet.

 

Fredag 22.september

Middag kl 19

 

Kveldsmøte kl 20

Harald Johnsen ønsket velkommen og møtet ble åpnet med bønn.

Salme 1 Herre Gud ditt dyre navn og ære

Kjell Martin Moksnes holdt foredrag om: ”Hvilke egenskaper øker mulighetene for et langt liv” og her er nevnt noen hovedpunkter. Dersom man som barn opplever  mishandling, omsorgssvikt eller fattigdom kan det være skadelig for helsen senere i livet. Det fører ofte til kortere telomerer og et kortere liv. Mitokondriene som nedarves fra mor avgjør også hvor gamle vi blir. Han fortalte om en unik studie av høy klasse av Lewis Terman som inkluderte 1528 barn som ble fulgt til de var godt voksne. Howard Friedman og Leslie Martin har fulgt opp studien etter at Terman døde. Den rolige og ettertenksomme personen ble forbundet med et langt liv og en god helse. En slik person  gjorde mer for å beskytte helsen og foretok seg færre ting som var farlige. Det er viktigere å være fast bestemt på å holde en sunn livsstil enn å engasjere seg i slankedietter eller massiv trening. Det var viktigere for livslengden å være hederlig enn å spise vitaminpiller. Hard kondisjonstrening forlenger ikke livet særlig mye. Hagearbeid og spaserturer, spesielt senere i livet, rakk langt. Det er en stor fordel å ha positive venner som gir stabilitet og støtte. Det viste seg å være uheldig med tidlig skolestart. Barn trenger en lang periode med fri lek og uten krav. Foreldres skilsmisse setter dype spor. Skilsmisse kan for menn være rene katastrofen. Utdanning er ofte koblet til et langt liv. Stabilt arbeid er også viktig. Overdreven optimisme kan lett føre til undervurdering av risikoer. Et samfunn bør satse sterkere på å hindre splittede familier, stress, et usikkert arbeidsmarked og ensomhet og rotløshet.

Etterpå ble det samtale utover kvelden.

 

Lørdag 23.september

Morgensamling etter frokost

S 276: Alene Gud i himmelrik

 

Anne Helene Moksnes fortalte sin tros- og livshistorie med hovedvekt på hvordan troen kom inn i hennes liv og utviklingen underveis opp til i dag. Fortellingen gjorde et veldig inntrykk på oss. Etterpå delte flere sine erfaringer.

 

S 422: Jesus det eneste, helligste, reneste

 

Landsrådsmøte kl 11.30

Årsmøtesaker

Harald Johnsen ledet møtet og holdt åpningsandakten.

 

Saksliste:

1. Andakt

Utgangspunktet var Luthers klosterkamp 1509 på klosteret i Erfurt. Han anstrengte seg for å finne en nådig Gud. Synden hadde en stor makt over ham. Boten med daglige skriftebønner og påkallelser av Marias tilgivelse og forbønn. Gud hadde utvalgt noen til frelse og fortapelse. Heller ikke det var noen hjelp for ham. Han prøvde mystikkens vei. Formanende ord fra eldre klosterbrødre hjalp heller ikke. Han kjempet like mye. Når han oppsummerte arbeidet med å få fred med Gud, var ikke betingelsene til stede. Han var like forpint etter Roma-turen 1510-11. Han flyttet til Wittenberg i 1511 og kom i kontakt med Johann von Staupitz ved Universitetet. Han henviste Luther til skriften. Dette ble avgjørende. Luther overtok og holdt gode forelesninger over Salmenes bok fra 1513-15 og han underviste i Romerbrevet 1515-17. Romerbrevet 1, 16-17 ble avgjørende for ham: ”For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: den rettferdige skal leve ved tro”. I evangeliet åpenbares Guds rettferdighet. Den rettferdige skal leve ved tro. Ikke den straffende rettferdighet, men Guds nådige rettferdighet. Nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart uavhengig av gjerningene. Dette er Guds rettferdighet, som gis til den som tror. Alle har syndet. Ufortjent, av hans nåde, blir de erklært rettferdige. Å bli gjort rettferdig. Tidligere har han båret over med syndene, men i vår tid vil han vise seg rettferdig og erklære den rettferdig som tror på Jesus Kristus. Dette ble et religiøst gjennombrudd for Martin Luther. Gjerningene kunne ikke hjelpe. At det andre hovedpunkt i frelseslæren er nåden, uten å tilsette gjerninger, helt fullkommen tilstrekkelig uten gjerninger. Det overbevisende er at synderen blir helet, uten å bli tilregnet synd. Slik lærer menneskene at følelsene om egen intethet, er å motta hans syndsforlatelse og nåde. Nåde og tro er det for Luther helt nye. Den katolske  kirke snakker om verdighet og fortjeneste. Nå med Luther blir det tillit og takknemlighet. Dermed fant Martin Luther løsningen på sin lange indre kamp. Han utvikler den videre. Slår opp to separate lister med teser, de første 97 teser handler om filosofien han møtte i sin kamp som ville bevise den katolske lære med filosofien, men dette holdt ikke mål. Noen dager senere slo han opp 95 teser om  avlaten. Den personlige boten, å skjære bort avlatens uverdigheter.

Paulus skriver i Gal 3,11- ”… for det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.  Loven spør ikke etter tro, men sier: Den som lever etter budene, skal ha liv ved dem. Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. Slik skulle Abrahams velsignelse komme til folkeslagene i Kristus Jesus, så vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om”.

Dermed er denne reformasjonen knyttet til Guds navn. Ingen meldte seg til å imøtegå tesene. Luther fornyet gudstjenestene og menighetslivet. Særlig Martin Luthers lille katekisme betydde mye, men og naturoppfattelsen, hans oppbyggelseslitteratur og salmediktning. Også etterfølgeren Paul Gerhardt videreførte at den rettferdige skal leve ved tro. Luther skrev om mer enn det Bibelen gir uttrykk for. Hans lille katekisme ble skrevet for alminnelige mennesker.

 

Odvar Tveit kom over Martin Luthers bok: ”Et kristenmenneskets frihet”, ca 25 sider. Boken ble sendt til en venn og til paven. To hovedpunkter: 1) Et kristenmenneske er fri og ingen undergitt.  2) En kristen er alles tjener og alle underlagt. Kanskje Luthers viktigste budskap. En kopi ble utdelt til hver deltaker.

              

 

2. Årsberetning og referat

Landsrådet har hatt denne sammensetningen:

Harald Johnsen, Stavanger                   Leder

Odvar Omland, Asker                             Redaktør for hjemmesiden

Kjell Martin Moksnes, Asker Sekretær

Svein Knutsen, Kristiansand Kasserer

Oddvar Tveit, Sandnes                           KM-Info

Saker og opplegg er drøftet over telefon og e-post.

               Hjemmesiden www.kristenmannsarbeid.net har hatt 369 000 besøk siden 2011. Siste året er siden besøkt av 25 526. Vi uttrykker vår store takknemlighet for dette enestående arbeidet, som Odvar Omland han lagt for dagen gjennom flere år for det kristne mannsarbeidets sak! Odvar Omland har også opprettet en facebook-side med navnet kristent mannsarbeid.

               Hvor lenge skal man fortsette? Kenneth Kiplesund nevner at mange kun velger facebook, men at mange eldre jo ikke er inne der.

               KM-info kom ut med 3 nummer siste året. Disse går til Landsrådets medlemmer, mannsgrupper, en del menigheter og alle bispekontorene. En del enkeltpersoner synes det er greit å holde seg orientert om det vi holder på med. Vi er mer gått over til e-post etter at portoen er økt. Vi er veldig takknemlig for det arbeidet Oddvar Tveit har lagt  ned her gjennom mange år. Av og til kommer det positive reaksjoner på våre utsendelser. Noen liker å lese og følge med. Fikk nettopp et brev fra Amund Undheim, leder for Time mannsforening på Bryne som har 4 medlemmer. Gjennomsnittsalder 80 år. De ser ikke muligheten til å delta. De syns vi har mye fint program, men de er med i mye NMS arbeid. Det er ikke lenger nødvendig å sende KM-info til oss.

               Landsrådets virksomhet. 16-18.sept 2016 ble det avholdt landsråd på Bø hotell i Telemark. Se egen årsmelding. Vi har i år ikke engasjert oss overfor våre kirkemyndigheter.

 

3. Regnskap

Kasserer Svein Knutsen redegjorde for siste års regnskap.

Kr 9 329 var saldo 10.09.2016

Kr 2 754 ble overført 8.desember til Odvar Omland for hjemmesiden og facebooksiden.

Kr 9,64 kr renter ble inntektsført

Kr 6 584 er ny saldo per 19.september 2017

 

4. Samtale om vårt arbeid. Hvilke kontakter har vi med mannsgrupper og menigheter? Er det noe vi kan gjøre annerledes?

               Dette punktet ble drøftet i en kaffepause helt uformelt i foajéen. Mange synspunkter ble fremmet. Historien om sammenslutningen fra Menighetenes samarbeidsutvalg i 1950 til Kirkens mannsarbeid og senere Kristent mannsarbeid. Menighetene sluttet å sende representanter omkring 1970. Odvar Omland synes det blir et for stort ansvar med hjemmesiden. Den bør kanskje legges ned. Odvar undersøker om hjemmesiden kan lagres for fremtiden, utskrift eller lagring. Odvar har en kontrakt med en hjemmesideleverandør.

Vi kan fortsette med facebook. Det koster ikke noe å la den stå, men annonseringer for å spre opplysninger om den koster. Det var ulike menigheter om vi skal annonsere. De som ser facebooksiden og trykker ”liker” får antakelig meldinger ved oppdateringer.  520 personer er venner med denne siden. Odvar er redaktør, men kan også ha medredaktører. Det andre skriver må godkjennes av redaktørene. Annonsering koster penger, hvis det er saker som er viktige å få ut. Odvar fortsetter som før. Vi kan alle skrive tekster til siden, men Odvar vil ikke lenger ha forpliktelsen til å måtte gjøre det. Vi andre syns det var greit, og at han annonserer ved leilighet og samarbeider med kasserer om utgiftene.

Nedleggelse av KM-info? Vi blir enige om å utgi et siste nummer av KM-info der vi opplyser om at hjemmesiden blir nedlagt men at vi fortsetter på facebook. Må ut med opplysninger om nedlagt hjemmeside. Kristent mannsarbeid vil fortsette under de forutsetninger.

 

5. Odvar Omland: ”Hva skjer på kristenfronten i landet vårt i dag?”

Tror det var i 1964 at generalsekretær Tormod Vågen i Misjonssambandet (Kinamisjonen) holdt foredrag om utviklingshjelp. Han spådde at den kristne lysestaken ville flytte ut fra Norge og Europa til Afrika. Det vi kan konstatere i dag er at det er store vekkelser på andre kontinenter, mens Europa sekulariseres. Mange spår Kina som den store misjonærnasjonen i verden i fremtiden.

               Etter 1000 år med kristen kultur, har religionen preget vårt ståsted. I så stor grad at den er integrert i vårt forståelsesgrunnlag. I den forbindelse er det verdt å legge merke til hva som er skrevet om Hans Nielsen Hauge: ”Det er generell enighet om at Hans Nielsen Hauge hadde innflytelse på både sekulær og religiøs historie i Norge. Hauges melding understreket den type åndelighet han følte stammet fra Martin Luther. Han ledet karismatiske møter, og organisasjonen hans ble et uformelt nettverk som på mange måter utfordret etableringen av statskirken. Som et resultat ble han og hans etterfølgere forfulgt på forskjellige måter”.

Vi er antakelig ikke så sekulære som mange vil ha det til. I årets valgkamp snakket politikerne om de kristne verdiene, selv om det ble noe forflatet. Uansett  er det andre tegn som forteller at det ikke er rett å si at antallet kristne er i fritt fall som det sto i Vårt land med denne overskriften for en tid tilbake: ”Kristendommens tid er ikke forbi.” Men det er tilbakegang på deltakelse i møter og gudstjenester. En undersøkelse viser at medlemstallet i frikirkene har sunket med om lag 34 000 fra 2006 til 2016. Medlemstallet i dag er ca 350 000. Medlemstallet i Den norske kirke (DNK) har sunket med 12 % fra 85 % til 73 % av befolkningen. Tallet er nå om lag  3, 8 millioner. I det flerkulturelle Norge finner man om lag om lag 150 000 muslimer, som etter hvert bygger sine moskéer. Andre samfunn som vil kalle seg religiøse opererer med forholdsvis små tall.

Antallet registrerte medlemmer av kirkesamfunnene gir ikke noe godt bilde av liv og lære på kristenfronten. Mange i DNK er passive og setter ikke sine bein i kirken, selv om kirkene fylles på julaften. De som bærer dagens byrde og møter til gudstjeneste består av et lite mindretall. Men hva om disse folkene var uteblitt? Derfor er jeg litt lei meg når noen forlater skuta som følge av kirkemøtets vedtak i homofilispørsmålet og likekjønnet vigsling. Hadde lyst til å rope ut: Hold dere i kjærka! Ikke under den, men i den. Vel har jeg forståelse for at noen ikke holder ut medlemskapet. Min kristendomsforståelse gjør at jeg har respekt for mine medvandreres holdning, selv om jeg synes de velger galt.

Det er da noen lyspunkter. Trosopplæringsprosjektet er et godt tiltak for å gjøre den kristne lære kjent for ungdommen. Som en liten motvekt for den svake kristendomsundervisning vi har i våre skoler.  Det er skremmende at mange når de forlater skolen vet svært lite om verdens frelser, Jesus. Gad vite hvor mange som har hørt  at den som påkaller Herrens navn skal bli frelst.  Å si dette i en skoleklasse ville bli kalt forkynnelse, og dermed forbuden frukt. Uvitenhet på tross av at vår grunnlov bygger samfunnet på de kristne verdier og humanismen. Skolelovene har også sine forutsetninger i så måte.

               Hvordan blir nå disse lovene praktisert? I tidsskriftet Fast grunn nr 3, 2000 skrev Aksel Valen Sendstad en artikkel med tittel: Undervisning eller forkynnelse i klasseværelset? ”Slik det har utviklet seg har saltet mistet sin kraft. Når læreren mister sin egentlige kraft som ligger i undervisningens og forkynnelsens enhet på Bibelens grunn, hvor skal så saltet hente sin kraft til våre elever og studenter?

               Når sant skal sies bør det også nevnes at Arbeiderpartiet (Ap) har opptrådt nærmest kristendomsfiendtlig ved en del anledninger. F eks ble den kristne lærerskolen i Oslo konfiskert av staten ikke lenge etter siste verdenskrig.  Jeg synes det har vært noen bedre takter fra Ap den siste tiden. Nå er det planer om å etablere en kristen lærerskole igjen i Oslo. Antar at Ap holder fingrene fra fatet denne gangen.

På tross av disse dystre antakelsene har jeg litt vansker med å svelge at man skal kalle Norge et fullstendig sekularisert land. Abraham fikk løfte fra Herren om at dersom det fantes 10 rettferdige i Sodoma skulle byen spares (1. Mos 18,32). Dessverre vet vi hvordan det gikk.

Min enkle påstand om dagens situasjon i Norge:

1. Sekulariseringen pågår.

2. Kristendommen blomstrer i flere sammenhenger

3. NRK har i dag en positiv holdning til kristne programmer

Jeg viser til uttalelser fra den kristne og samfunnsinteresserte programleder for Salmer til alle tider, Kjetil Lillesæter, som i forbindelse med denne programposten fikk Mediarosen. ”I dag har jeg lyst til å komme med en stemme innenfra. Jeg har en kristen tro, og jeg har jobbet med alle mulige programmer i NRK. Ennå har jeg til gode å bli kritisert for min kristne tro eller møte noen som prøver å nedprioritere kristent innhold. Si meg hvilke andre medier som sender radioandakter fire ganger i uka og gudstjenester hver søndag. Og to timer med salmer søndag kveld, Verdibørsen, Mellom himmel og jord”.

Før jeg trekker fram de mange aktive kristne innslag, vil jeg henstille til å ransake oss selv. Hvilken rolle spiller den kristen tro i vår arbeidsdag og virksomhet ellers, i forholdet til våre familier, venner, kolleger og naboer, i forhold til aktivitetene våre og ikke minst i møtet med mediamylderet etc etc.

Og så til slik jeg ser kristenbildet i Norge nettopp nå.  Det er positivt at vi har en grunnlov som bygger på kristne verdier og en konge som bekjenner seg til Den evangeliske lutherske kirke. Under årets valgkamp kunne vi konstatere at kristne verdier var i fokus. Han som kristnet Norge, Kong Olav har sine Olavsdager, som fortsatt lever. Spesielt gledelig er også nettverket Frimodig kirke. ”Den 20.mars 2017 ble nettverket Frimodig kirke stiftet. Mange savner åndelig lederskap og veiledning i DNK, vårt åndelige hjem. Vi vil sette mennesker fri til å være modige i en tid der en klassisk kristen bekjennelse utfordres fra mange kanter i samfunnet. Man ønsker å ta menneskers store livsspørsmål på alvor og hjelpe hverandre til å holde fast på Bibelen og vår evangelisk-lutherske bekjennelse. Utslagsgivende for dannelsen av Frimodig kirke var de vedtak som ble gjort på Kirkemøtene i 2016 og 2017 om en ny ekteskapslære. Nettverket vil gi støtte, veiledning og frimodighet til ansatte og frivillige medarbeidere som vil stå fast på kirkens klassiske tro. Med mål om å utruste disipler til å holde alt Jesus har befalt oss, vil Frimodig kirke: Støtte hverandre i vårt kristne oppdrag, gjennom bygging av regionale nettverk. Være en tydelig stemme innad i DNK. Gi hverandre råd og veiledning når vi står i utfordrende situasjoner”.

Nevnes bør også NORME, Norsk råd for misjon og evangelisering, en paraplyorganisasjon for 43 norske misjonsorganisasjoner. Norme bygger på de prinsipper den verdensvide Lausannebevegelsen står for. I Cape Town i 2011 ble slutterklæringen vedtatt. Den er oversatt til norsk av bl a Asbjørn Kvalbein, John Victor Selle, Rolf Ekenes, Tormod Engelsviken og Anne Berger Jørgensen.

Uansett hva vi mener om Kirkens Verdensråd (KV), er vi medlemmer der og møter opp  i globale sammenhenger.

Så har vi Norges kristne råd (NKR), et fellesskap av kristne kirker og trossamfunn, med Bibelen som kilde, som tilber og bekjenner én Gud, inspirert av Jesu bønn ”Må de alle være ett”. NKR er et resultat av fusjonen mellom Norges Frikirkeråd og Norges Kristne råd i 2006. Den nye organisasjonen bekrefter det de separate organisasjonene sto for og oppnådde. På bakgrunn av dette skal NKR være: Et møtested for kristne kirker og trossamfunn!

En viktig del av den kristne arv er de kristne folkehøyskolene som på ingen måte må nedvurderes. Tvert i mot. Flere gutter søker til bibelskolene.

Og selvsagt må det understrekes at de kristne dagsavisene Dagen og Vårt Land gjør en god gjerning, selv om man ikke kan si ja og amen til alt. Det er også en god slump som digger TV-kanalen Visjon Norge med sine 100 000 seere og i samme åndedrag bør en ta med avisen Norge i dag. Avisen er etter min oppfatning noe ensporet og bombastisk. Det er jo bare å konstatere at Jesus har mange rare barn. Uansett er det ikke vår oppgave å skille klinten fra hveten. Mitt lange liv som kristen fra 15-årsalderen har lært meg å trå litt varsomt når det gjelder å kritisere andres oppfatninger.

Jeg vil også si litt om det jeg vil kalle kristne blomster i Norge.  Da starter jeg med å nevne de kristelige organisasjonene som har hatt en enorm betydning og fortsatt gjør en gjerning i indre og ytre misjon. I fleng nevner jeg de store kristne stevnene, som OASE, samling i Sarons Dal, og mange andre større eller mindre sammenkomster. Ungdommens Jesusfestivaler. Flere har blitt begeistret for Hillsong, en lovsangsbevegelse. To ungdomsbevegelser står sterkt: Kristen Idrettskontakt (KRIK), og KFUM/KFUK, der speiderbevegelsen har en stor plass. Nevner også at 800 kristne studenter ”Velkommen Oslo” har en samling hvert år på St. Hanshaugen.

Hva med pilgrimsvandringenes oppblomstring? For 20 år siden gikk Molle og jeg 11 dager på caminoen/pilgrimsveien til Santiago de Compostella i Spania. En fantastisk opplevelse. Med ro og mak i sinnet gikk vi. En vandring som føltes som en seiersgang for sjel, ånd og legeme. Uten mobiltelefon, radio, TV og aviser eller annet lesestoff. Kall det gjerne en god meditasjonstur.

Det skulle vært artig å se på ett brett alle kristne lokale lag/foreninger/grupper som står opp for Kristen-Norge. Selv om jeg ikke er særlig begeistret for alle bedehus som er revet/stengt. Men på grunn av gode samferdselsmuligheter er det fortsatt ikke så langt til nærmeste hus hvor man kan tjene sin Gud. Hvorfor bedehusene forsvinner kan vel blant annet skyldes befolkningsstrukturen og fraflytting til byer og tettsteder. Det er uenigheter om bedehusene har noen framtid. Nils Tore Andersen mener nei, Espen Ottosen ja. Tiden vil vise.

               Nå er tiden inne til å trekke tidslinje for kristen tro i Norge.

  • ·       Før år 1000: Førkristen tid
  • ·       Ca år 1000: Kristningen av Norge og katolsk middelalder
  • ·       1537: Reformasjonen
  • ·       1700-1800-tallet: Pietismen og haugianismen
  • ·       1800- og tidlig på 1900-tallet: Vekkelseskristendom
  • ·       Ca 1950: Pluralisme og sekularisering
  • ·       Etterkristentid

 

Leder av Tro og media har skrevet i siste nummer av bladet Bølgelengde: ”I lange tider har vi omtalt Norge som et kristent land og med det mener vi at kristentroen har en sentral rolle i samfunnet. Vi trenger ikke lete lenge for å finne gode og viktige spor av kristentroen i landet vårt. Samtidig ser vi at kristendommen gradvis har mistet fotfeste. Det er en rekke grunner til dette. En kan velge å peke ut over, på rasjonalisme eller postmodernisme. Eller på velstanden. For hva skal mennesker med Gud når man har velferdsstaten. Likevel er de viktigste årsakene til endringene å finne blant Guds egne folk. For om lyset skal skinne i landet vårt, er det oss kristne som må skinne. Om Kristi flamme fortsatt skal varme i Norge, trenger vi troens brann i våre hjerter. Jeg mener Norge er et etterkristent land. Men utviklingen er langt fra en enveiskjørt gate. Guds kraft er den samme. Og Den Hellige Ånd skaper fortsatt liv i menneskers hjerter. Et etterkristent land gir nye misjonsmuligheter. Nå er evangeliet faktisk nyheter for mennesker, gode nyheter. Og dagens teknologi åpner dører til å nå søkende mennesker med et budskap om håp og liv”.

               Deretter vil jeg dvele ved vår kjære avdøde general Anfin Skaaheim. Tror det var i  i Vårt Land i 2013 jeg fant hans vektige ord. Bakgrunnen var en artikkel i avisen om at møtevirksomheten var i fritt fall. Sitat: ”Jo, det finnes forklaringer på denne utviklingen, men forklaringer i seg selv hjelper ikke. Det er utfordringen i dette vi som kirke og kristenfolk må ta tak i. Det må utvikles møteformer og fellesskap som fungerer i den livssituasjon folk befinner seg i. Og ikke minst: Formidlingen av evangeliet må være bibelsk basert, tydelig, utfordrende og trosskapende. Både i vårt eget land og internasjonalt ser vi at der det skjer, øker engasjementet og oppslutningen om møter og gudstjenester. Det andre som må til er at kristne fellesskap fungerer inkluderende og diakonalt. Også her ser vi at der det kristne fellesskapet fungerer godt, øker oppslutningen. Skal vi igjen oppleve en klar vekst i kristen virksomhet og en tydelig økning i antall bekjennende og aktive kristne, må Guds ord slippe til så Den Hellige Ånd får fornye oss gjennom styrket tro og glød for misjonens sak, både her hjemme og blant folkeslagene. Det har skjedd før og det kan skje igjen.”

               Og jeg føyer til. Kanskje vi skulle bli enda mer trofaste i kristen virksomhet og i bønn om vekkelse. Skulle ønske Anne Helenes troshistorie og vitnesbyrd spres utover. Det var så nært og det sang i mitt hjerte. I den forbindelse er det verdt å merke seg sluttordene fra Lausannebevegelsen til kristenheten:

  • ·       Være vitnesbyrd om Kristi sannhet i en pluralistisk global verden
  • ·       Bygge Kristi fred i vår splittede og falne verden
  • ·       Leve Kristi kjærlighet blant mennesker med en annen tro
  • ·       Forstå Kristi vilje for verdens evangelisering
  • ·       Kalle Kristi kirke tilbake til ydmykhet, integritet og enkelthet
  • ·       Partnerskap i Kristi kropp for enhet i misjon

 

Nå er det på tide å hilse med misjonsappellen som kirkelederen kom med på kirkemøtet i 2017 og det vil også være mine sluttord: Gå derfor ut! Forkynn evangeliet! La orglet lyde! Del dåp og nattverd! Fortell bibelfortellingene! Rett ryggen! La kirkens dører være åpne!

 

Spontan reaksjon fra forsamlingen: ”Odvar – du overgår deg selv – dette var flott Odvar!”

 

Vi som gruppe har kristent mannsarbeide i fokus og vi vil ha øynene oppe for at kirken må ha plass til et arbeid for både menn og kvinner. Kjell Martin ønsket vi skulle telle antall menn og kvinner i gudstjenesten for å se om innslaget av menn er blitt sterkere. Men forslaget ble trukket.

 

6. Neste Landsrådsmøte blir på Bø hotell i Telemark 7-9.september 2018 til samme pris som i år.

 

7. Eventuelt

  • ·       Martin Luthers skrifter. Oddvar Tveit delte ut en kopi av Martin Luthers: Om et kristenmenneskets frihet og Martin Luthers forklaringer til andre trosartikkel. Den pavelige utsending ville prøve å få Luther til å trekke tilbake deler av det han hadde sagt. Det ville ikke Martin Luther. Han sendte en uttalelse til Hieronymus Mühlpfort. Les dette og dere vil bli glade. Det er gledesbrev uansett hva dere føler inni dere. Utad bundet av Jesus for å være utsending til mennesker han møter. 30 ulike punkter. Omstendelig skrevet, men det klareste skriv fra Martin Luthers hånd om den kristne tro. Merk dere også forklaringene til annen trosartikkel. ”Jeg tror på Jesus Kristus er min Herre, sann Gud… Tredje artikkel: Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på J Kr… Fører oss inn på et helt personlig plan.
  • ·       Kristent mannsarbeids arkiv. Odvar Omland tok opp spørsmålet om arkivet som består av 4 kofferter, derav alle CD’ene fra Dagfinn Drivdal. Hvor skal arkivet plasseres på lenger sikt?  Tidligere er det sendt forespørsler til Kirkerådet og Menighetsfakultetet, men ingen praktisk løsning er funnet. Kirkerådet ga tips om MF. Odvar har også skrevet til Riksarkivet som gjerne kan ta i mot. De henviste til arkivverket.no Skal vi gi arkivet fra oss nå? Odvar må ha hjelp videre for transport. Vi håpet det kunne plassere i Asker bibliotek, men så enkelt er det ikke. Harald Johnsen har tidligere plassert noe i Statsarkivet i Stavanger. Han kan ta i mot og plassere det i Statsarkivet i Stavanger, om det blir aktuelt. Oddvar vil helst ha det mer sentralt på Østlandet. Hva med MF? Bernt Oftestad skulle ta seg av det der, men nå er han blitt pensjonert. Kan Haanes ta i mot på MF? Hvis ikke MF kan, kan Statsarkivet i Stavanger ta i mot. Odvar har tatt med referatboken fra 1966 til 1976. Særlig Gunnar Spilling var aktiv når han var leder. Konklusjon: Kjell Martin og Odvar går gjennom arkivet i løpet av det neste året og ser hva vi må ta vare på.
  • ·       Bilde av deltakerne. Kenneth Kiplesund tok bilder av deltakere
  • ·       Eksempel på mannsarbeid. Oddvar Tveit delte også ut innbydelsen til Senior-Ynglingen
  • ·       Odvar Omlands e-postadresse er: odvar-o@online.no

 

Lørdag kveldsmøte kl 20.30

  • ·       Neste år i 2018 møtes vi 7-9.september.  Forslag til programposter.

o   Tilbakeblikk. KMs historie med bilder og åndelig innhold

o   Veien fremover – hva er viktig i Norge nå? Bønnemøte

o   Lovsangsmorgen med salmer og salmediktere

o   Ønskekonsertsanger

Vi kommer med forslag til programposter i løpet av de neste måneder.

  • ·       Salme 522: Mektigste Kriste, menighetens Herre

 

Anne Helene Moksnes fortalte om ” Min fars koffert”

Hennes fortelling var full av festlige og gjenkjennbare hendelser, som vi satte stor pris på å få oppleve. Etter fortellingen ble det en livlig samtale om opplevelser fra vår gode barndom.

 

S 811: Så går en dag enn från vår tid

 

Samtale utover kvelden

 

Harald Johnsen fortalte tre gode historier gjennom samlingen:

Golfspillerne er i garderoben og en mobil ringer. ”Hallo, kjære, ja det er meg. Er du i klubben? Jeg har funnet en skjønn lærjakke, koster bare 7 500 kr. Kan jeg kjøpe den? Ja, hvis du liker den så godt så. – Du, jeg var innom Mercedes og så en kjempefin modell, kun 2. 2 mill kr for standardutgaven. Er ikke det et godt kjøp? Jo, men til den prisen må du få med vinterdekk. Du er så snill, min kjære. Huset vi så på i fjor selges nå til 10,2 mill. Kan vi legge inn bud? Ja, tilby 10 mill. Vi sees senere, jeg elsker deg. Mannen: Jeg elsker deg og.” Mannen sier høyt: Er det noen som vet hvem som eier denne telefonen?     

 

Visste du at det er helsebringende å feire fødselsdagen sin? Nei. Jo, de som feirer flest fødselsdager lever lengst.

 

To damer traff hverandre. Hvordan er forloveden til datteren din? Jo, det er en kjekk kar det. Han er dessverre diabetiker. Så synd. Jeg syns det er greiere når de står i statskirken.

 

Søndag morgen 24.september 2017

Lovsangsmorgen kl 09.15 etter frokost.

Harald Johnsen leder og forteller om to salmediktere og leser søndagens tekster

Överlåtelsesbönen leses av Anne Helene Moksnes

DU som ville mitt liv

och har skapat mig efter din vilja -

allt i mig känner du

och omsluter med ömhet:

det svaga likaväl som det starka

det sjuka likaväl som det friska.

 

Därför överlämnar jag mig åt dig

utan fruktan och förbehåll.

Som ett lerkärl

lämnar jag mig i dina händer.

Fyll mig med ditt goda

så att jag blir til välsignelse.

Jag prisar din vishet

du som tar till dig det svaga och skadade

och lägger din skatt i bräckliga lerkärl

Første bibeltekst fra DGT: Salme 40 ”Jeg ventet og håpet på Herren. Han bøyde seg til meg og hørte mine rop. Han dro meg opp av fordervelsens grav, opp av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på fjell og gjorde skrittene faste. Han la en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud. Mange skal se det og frykte og sette sin lit til Herren. Salig er den som stoler på Herren, som ikke vender seg til de stolte, til dem som faller fra i løgn. Store ting har du gjort for oss, Herre, min Gud, underfulle verk og planer, ingen er din like. Vil jeg fortelle og tale om dem, er de for mange til å telles”.

 

Elias Blix 1836-1902. Født på gården Våg i Gildeskål i Nordland.

Begynte tidlig å skrive salmer. Drømmen: ”Eg vil lovsynga Krist på vår tunge”

1853 Lærersskole i Tromsø. Teologisk studium ved Universitetet i Oslo. Han ble professor i semittisk språk.

”Nokre salmar” kom anonymt i 1868. To utgaver til i 1870-årene, også anonymt. Rundt 1880 sto navnet hans nevnt. To salmer ble mye sunget. ”Med Jesus vil eg fara” og

”Jesus, du er den himmelveg, som til Gud fader oss leier”. Den sistnevnte kom i 1875. Den ble mye brukt i konfirmasjonsarbeidet pga det sentrale evangeliske innholdet. ”Bare Jesus, som selv er veien, kan føre oss på rett vei”.

I 1892 ble ”Nokre salmar”, ca 150 tatt inn som tillegg i Landstads salmebok. I 1900 kom nye salmer: ”Salmar og songar”

 

S 418: Jesus, du er den himmelveg

 

I 1875 kom også ”Med Jesus vil eg fara”. En Kristus- og pilgrimssalme. Den handler om den troendes vandring sammen med Jesus fra livets begynnelse til livets slutt. Vi er lys, en kvist på vintreet, innpodet i Jesus. Jesus gir vekst i alle leveår og en bønn om å bli verande i Kristus inntil døden.

 

S 419 Med Jesus vil eg fara

 

Ikke mange salmer har fått plass, men vi ser på tre av de mest kjente. Blix var 60 år da han i 1896 skrev ”Himmelske Fader”. En barnesalme som ble publisert i Norsk barneblad. Som Guds barn er det rett å lovprise sin milde far. Gud er ikke bare skaperen, men holder alt oppe og styrer med fast hånd. Han sendte sin Sønn for å frelse oss.

 

S 318 Himmelske Fader, herleg utan like

 

Blix var den aller første som viste at salmer kunne skrives på nynorsk. Han sto sentralt i arbeidet med å oversette Bibelen til nynorsk. I 1899 var DNT oversatt og senere DGT.

Elias Blix var kirkeminister i Jacob Sverdrups regjering fra 1884-1888.

Det fins mange fine nynorsk salmer. No livnar det i lundar, Gud signe vårt dyre fedreland, Syng i stille morgonstunder. Vi har en rik sangskatt, bare syng i vei på bokmål eller nynorsk.

 

Rom 8: 19-23: ”For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri”.

 

Trygve Bjerkreim  døde 96,5 år gammel i 2001. Han hadde bedt om å bli 100 år. Døde på Aker sykehus, etter et kort opphold. Ved bisettelsen i Sinsen kirke var over 500 mennesker tilstede.

Han ble født i Bjerkreim 26.08.1904. Hjemmet var preget av vekkelseskristendom og misjon. Dette går igjen i salmene hans. Da han var 9 år flyttet foreldrene til Nordre Høland. Etter artium studerte han teologi på Menighetsfakultetet. Han ble lærer og forkynner på Fjellhaug i mange år.

I 1941, etter at krigen hadde begynt, hadde kristenrussen påskeleir, og for første gang ville Bjerkreim skrive en sang til et sanghefte. Han skrev ”Bli med, bli med til livet”. Harald leste teksten til sangen fra Sangboken. Først oppfordres ungdommen til å bli med til livet. ”Ja, vi kommer, vi blir med til livets lyse sommer”.

I 1945 kom den første diktsamlingen fra hans hånd, senere kom mange diktsamlinger. Dikt, sanger og oversettelse av sanger. Han skrev uavbrutt i 50 år. Det ble 15 000 enheter. Hvis en dagsavis hadde en enhet av Bjerkreim hver dag, så ville det ta 41 år å komme gjennom boken. Må vel være en verdensrekord.

I 1950 sto han ved et dødsleie i Telemark, hun hadde vært elev av Bjerkreim på Fjellhaug. Hennes ord var ”Han tek ikkje glansen av livet”. Sangen ble oversatt til 10 ulike språk

 

S 355: Han tek ikkje glansen av livet

 

”Og opnar ei dør til dei salar, der eveleg høgtid dei held”. Han skrev både på bokmål og nynorsk. Han var redaktør for bladet Utsyn, et organ for Norsk Luthersk Misjonssamband, Ut i all verden og et julehefte ”Når lysene tennes”.

En søndag i 1954 hørte han en misjonær tale i Oslo. Han hørte ofte på andre. Satte noe seg fast, skrev han det ned, og det kunne bli en sang med melodi. En taler han hørte sa: ”Den mektigste fronten i verden, er fronten av de foldede hender”. Året etter ble dette til en sang på to vers og refreng. Året etter spurte en i Frelsesarmeen om han kunne skrive et vers for de som ba for barna sine. Dermed ble sangen på tre vers og den ble veldig populær. I NRKs 25-årsjubileum for ønskekonserten undersøkte de hvilken sang som var mest gjentatt de 25 årene og ikke overraskende ble det ”Det er makt i de foldede hender”.

 

S 631 Det er makt i de foldede hender

 

Trygve Bjerkreim ble ofte utfordret til å si noe om sitt kristenliv. ”Det beste jeg har gjort er å ta imot Jesus som min frelser. Det er usigelig rikt og blir bare rikere og rikere.” Bjerkreim var mye omgitt av unge mennesker. Han ble spurt: ”Hva ville du gjøre hvis du fikk starte på nytt? Jeg tror livet ville ført meg i samme lei som nå. Jeg tror Gud har ført meg på Veien og hans vei er alltid den beste”.

               Fire temaer går igjen i hans diktning: tro og tillit, tjeneste og misjon, håpet og lengselen til himmelen og kallet til frelse. Han utfordret professor Olaf Moe om han kunne forklare ordet nåde på kortfattet måte. Moe arbeidet et tid og svarte: Nåde er Guds tilgivende kjærlighet. Den er ufortjent, den er for Kristi skyld, og den er ved troen.

               Bjerkreim fikk mange priser og utmerkelser for sine sanger. På slutten av hans liv ved 90 årsdagen i 1994 ble han overrakt fra Lynor en kassett med 40 utvalgte sanger. En av dem var ”Takk at du tok mine byrder. 15.februar 1972 opplevde han sterkt: ”Eg er fri. Jesus tok alle mine byrder, enhver som tror på Ham er fri byrdene”.

 

S 381 Takk at du tok mine byrder

 

Trygve Bjerkreim har sunget Jesussanger inn i manges hjerter. Ved bisettelsen ble flere sanger sunget. Han ble jordfestet ved Løken kirke i Høland. Hans nieser og nevøer tok seg av bisettelsen. I dødsannonsen i Vårt Land, var noen ord fra salmen ”Takk at du tok mine byrder” skrevet inn. Det var de siste to strofene i dette tredje verset:

”Så vil eg ved korset stanna, med undring eg ser, eg er fri

Eg skal ikkje døy, eg skal leva med Jesus til æveleg tid”

Slik tenker, slik skriver og synger et troende menneske. Det har Trygve Bjerkreim lært oss. Minnesmerket hans ble reist 29.07.2005 i Høland ”Han tek ikke glansen av livet”.

 

Evangelieteksten for søndagen var fra Mark 7,31-37. ”Siden forlot han Tyros-området igjen. Han tok veien om Sidon og dro mot Galileasjøen gjennom Dekapolis-landet. De førte til ham en mann som var døv og hadde vondt for å tale, og de ba ham legge hendene på ham. Jesus tok ham med seg bort fra mengden. Han stakk fingrene i ørene hans, tok spytt og berørte tungen hans. Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: ”Effata!” – det betyr: ”Lukk deg opp!” Straks ble ørene hans åpnet, båndet som bandt tungen hans ble løst, og han snakket rent. Jesus forbød dem å fortelle dette til noen. Men jo mer han forbød det, dess mer gjorde de det kjent. Folk var overveldet og forundret og sa: ”Alt han har gjort, er godt. Han får døve til å høre og stumme til å tale.”

 

Møtet ble avsluttet med bønn, Fadervår og velsignelsen.

 

Etter møtet deltok vi på familiegudstjenesten i Bø kirke. Her var det høsttakkefest, og Minikoret sang. Etterpå tok vi avskjed med hverandre og med et godt ønske om å møtes igjen om et år.